Hva gjør en meddommer?

Meddommere deltar i rettsmøter på lik linje med fagdommer og er med på å vurdere om den tiltalte i en straffesak er skyldig og hva slags straff vedkommende eventuelt skal få. Meddommere sitter sammen med den juridiske fagdommeren, og lytter til det partene forteller i retten. 

Som meddommer kan du regne med å bli innkalt rundt én til tre ganger i året. De fleste rettssaker varer fra én til tre dager, men enkelte saker kan i noen tilfeller vare over flere uker. Uttrekket av meddommere skjer digitalt og tilfeldig.

Vervet som meddommer er en samfunnsplikt, og vanligvis får du fri fra jobb for å utføre vervet. Hvis du taper arbeidsfortjeneste, gis det erstatning for dette.

Hvem kan bli meddommer?

Hvem som kan være meddommar er regulert i domstolloven kapittel 4.

Du må:

  • snakke og forstå norsk, og være personlig egnet til oppgaven
  • ha fylt 21 år og være under 70 år når du blir valgt
  • ikke være fradømt stemmeretten
  • ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller i konkurskarantene
  • stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen når valget blir gjennomført
  • være norsk eller nordisk statsborger, eller ha stått registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene
  • ikke være dømt for visse straffbare forhold

Noen yrkesgrupper kan ikke bli meddommere, blant annet stortingsrepresentanter, ansatte i Justisdepartementet, påtalemakten og politiet, eller praktiserende advokater. Noen straffereaksjoner fører også til at du ikke kan være meddommer.

Hvordan melder jeg interesse?

Du kan melde din interesse for å bli meddommer ved å fylle ut dette registreringsskjemaet.

Du kan også ta kontakt med oss på telefon eller e-post om du ikke har mulighet til å fylle ut skjema digitalt.